Ett sted leste jeg om noen som uten å vite det på forhånd, fikk ett barn med Downs syndrom.
De skrev at det føltes som en tur de hadde bestilt til Italia,men endte opp i en bakgate i Holland.
Jeg håper de har funnet ut at noen av verdens fineste blomster, blir dyrket nettopp i Holland.
Man kan holde seg for å le,når PTSD’n din vekker deg halv fem om natta og minner deg på en hendelse på nitti-tallet….
Tror du at du kan ødelegge meg??
Jeg var med å gravlegge det menneske jeg hadde elsket lengst i livet. Han døde i den troa at jeg ikke ville ha noe med han å gjøre. Det ødela meg, du er for sent ute.
Det er mange mennesker som har inspirert meg gjennom livet mitt….
til og ikke bli som dem.
Når jeg leser om foreldre som sørger over en konfirmant som aldri skal få en jobb,en kjærste, ett hus og førerkort, blir jeg kvalm.
Når foreldre til diagnosebarn snakker om en sorg over å få dette barnet, lurer jeg på hvorfor dere ikke adopterte det bort….
Når jeg leser at det er så fælt å sende ungen på avlastning, så la det være da, tenker jeg.
Når jeg leser at foreldre mener det er synd på barnet, lurer jeg på hvem de syntes mest synd på…. seg selv tenker jeg….
De fleste barn vil ha det bra, hvis foreldre kan la ungen være det den er, verken mer eller mindre. La de få lov til lære det de har mulighet for. Ha alltid ett mål og strekke dere mot, men bli nå ikke lei dere hvis det ikke går. Trøst ungen om nødvendig, og sett ned forventningen.
Kanskje du må la være drømmen å bli en god golfer… eller la være å gå på klubb annenhver uke, med ei flaske vin i veska. Kanskje du må droppe avtaler… eller jobbe litt mindre….
Men jeg utfordrer foreldre til diagnose barn, er det sånn at dere egentlig burde hatt to golden retrievere som dere kunne sette på kennel, når dere skal på jobb-reise, eller på syden tur….
Hva er viktigst? En karriere eller ett barn som trenger deg lengre?
Jeg er strax 57 år og 6 måneder.
Min familie har alltid sagt at maken til morgengretten skal man lete lenge etter. Ja meg altså.
Da ungene mine var små, sto jeg alltid opp en halv time før de skulle stå opp for barnehage og skole. Det og kunne sitte i stillheten i 20 minutter, og la helst 4 dl kaffi finne rette plassen og gjøre virkninga, var nydelig. Ingen verdensproblemer, og ingen krangling om hva pålegget skulle være til frokost.
Familien min har ikke en morgengretten dronning… Jeg våkner rett og slett morra-forbanna.
Det spiller ingen rolle om glasset er halvtomt eller halvfullt…
Glasset kan fylles…eller tømmes….
Og hvis du skal være så inderlig takknemlig for noe, vær takknemlig for glasset….❤️
Disse koppene fra Trend passer denne kjeften akkurat. Jeg syntes de er over gjennomsnittet gode å drikke av altså.
Og akkurat denne fikk jeg kjøpt billig på en lokal bruktbutikk.
De er akkurat passelig,til så mye kaffi jeg trenger for å våkne.
De er akkurat passelig porsjon for sånne morraforbanna kvinnfolk som meg.
Hvis dere har en sånn kopp,som støver ned,med skrift som passer, kjøper jeg den gjerne.
Bloksbergposten 